Grafikk:

En fellesbetegnelse på kunstneriske billedtrykk på papir, laget ved hjelp av en trykkplate, der bildet er utarbeidet for hånd med ulike hjelpemidler. Trykkplaten kan være av metall, tre, linoleum eller stein, og bildet kan lages om igjen ved å trykke med den samme trykkplaten. Ett grafisk trykk er som regel nummerert etter rekkefølge og totalt antall eksemplarer. For eksempel betyr 11/60 at trykket er nummer 11 av i alt 60 av kunstverket. Det finnes ulike grafiske teknikker brukt i produksjon av kunst. Vi skal se litt nærmere på de mest vanlige grafiske teknikkene nedenfor.

Litografi:

Bildet tegnes eller males på en kalkstein med et spesielt fett litokritt eller litotusj. Når steinen fuktes, vil trykksverten bare feste seg på de fete partiene, men avstøtes av de våte. For å fremstille fargelitografi, blir det brukt flere steiner med ulik innfarging. Litografier er som oftest numerert.

Giclèe:

Giclée (uttales omtrent sji'kléi eller sji'klé) er en metode for å framstille digitale utskrifter av høy kvalitet for billedkunst skrevet ut på blekkskrivere. Betegnelsen er et nyord konstruert av trykkeren Jack Duganne i 1991 og kan også brukes om både teknikken, selve utskriften såvel som skriveren. Metoden ble opprinnelig utviklet sist på 1980-tallet for utskrifter på iris-printere, men betegnelsen har siden blitt tatt i bruk av kunstnere og gallerier om enhver høykvalitets blekkutskrift. Giclèe blir nummerert på samme måte som litografier. De er spådd at Giclèe trykk vil overta for det mer tradisjonelle litografi teknikken

Serigrafi/silketrykk:

Silketrykk bygger på en stensilmetode med en ramme av finvevd silke for hver farge. Tegningen overføres på silken, og visse partier utspares, mens resten av duken dekkes av lakk eller lim. Herved oppnås en sjablon, og gjennom denne strykes trykkfargen med en rakel og avsettes på papir, tre eller tekstil. På papiret vil fargen i alminnelighet være helt dekkende. Man må ha én silkeramme for hver farge. Ved å bruke en lysømfintlig emulsjonsfilm i rammen kan et fotografi overføres til sjablongen og trykkes som silketrykk, jfr. Andy Warhols kjente silketrykk, bl.a. av Marilyn Monroe. (Kilde: Store norske leksikon).

Akvarell:

Akvarellteknikken blir utført ved at farge og bindemiddel løses lett i vann, festes til hvitt eller lyst, tykt papir (helst syrefritt). De lyse partiene lages enten ved utsparing av malegrunnen (åpne umalte felter på papiret) eller ved lette fargeovertrekk. De mørkere feltene får man frem ved å legge på flere lag maling (laveringer) eller ved å bruke sterkere farger. Man kan ikke legge lyse farger over mørke, men alltid arbeide via lyse toner til mørkere toner. Man kan male vått i vått, med tørr pensel, i valører, i schumring eller i en pointillistisk teknikk. Med sine transparente farger virker akvarellmaleriet gjennomsiktig og lett, og egner seg derfor godt til gjengivelse av lys- og luftvirkninger. (Kilde: Store norske leksikon)

Gouache:

Gouache, betegner både teknikken å male med dekkende vannfarger og et bilde malt med denne teknikken. Gouache er omtrent det samme som akvarell men med dekkende farger. Gouachemaling inneholder hvitt pigment, sinkhvitt eller kritt, som gjør fargeskiktet matt og dekkende. Forøvrig er sammensetningen av malingen den samme for akvarell; nemlig et fargestoff eller pigment løst i vann og gummi arabicum. (Kilde: Store norske leksikon).

Kunsttrykk:

Bilder trykt på blankt og tynnere papir. Kunsttrykk er ikke nummererte og produseres i større opplag en annet trykk.